Da salt ble en folkefiende på facebook

Dr. Stockmann, oppdaget at «sunnhetsbadet» som er byens viktigste inntektskilde, var forgiftet. Stockmann kommer i forbitret strid både med myndigheter og borgerskap da han vil rydde opp.

De norske smørerne havnet i en bitter strid med pressen og den norske befolkningen da de ikke klarte å smøre vinnerskiene til de norske OL-heltene. Det var smørefiasko og saltforbannelse. Men hvorfor bli så sint da? Litt morsomt kan man ha det:

Faksimile:En folkefiendeDette bildet engasjerte det norske folk. Flere tusen «likes», kommentarer og deling av bildet beskriver hvor «bra» et innlegg er. For bedrifter og organisasjoner er bilder et effektivt virkemiddel for å få engasjert oss som liker siden. Illustrasjonen under viser hva slags poster på facebook som engasjerer de som liker siden.
Skjermbilde 2014-03-05 kl. 22.45.12
Forskningen viser at vi bruker facebook for å «være sosiale», dele bilder, tanker og livshendelser. Det er en sosial arena der vi søker etter underholdningen, mens twitter er et informasjonsverktøy og en kanal for å hente ut nyheter om det som skjer rundt oss.  Skilandslaget bruker twitter for å oppdatere oss blant annet på hvordan det ligger an i sprinten. Hvem som kom videre og hvem som vant ble oppdatert løpende. Jeg trengte ikke se på NRK for å vite dette. Kun en oppdatering på twitter, og jeg viste alt som skjedde under sprinten i Drammen.
Skjermbilde 2014-03-05 kl. 23.40.09En status på twitter om hvem som kom videre i sprinten, ville fått flere retweets, enn antall «likes»  samme oppdatering ville gitt på facebook. Hadde det blitt lagt til et bilde, som fanget vår oppmerksomhet, ville det oppnådd flere «likes». Dette skiller bruken av de ulike mediene. På twitter fenger ord, mens bilder skaper delekultur og interaksjon på facebook.

Enkelt og greit, salt ble en folkefiende og hit på sosiale medier. Plutselig var det salt og ikke smørerne som var kilden til alt vondt i Sotsji.

En kommentar om “Da salt ble en folkefiende på facebook

  1. Cststc920 sier:

    Veldig bra innlegg, du skriver utrolig godt. Skriv gjerne hele eksamensoppgaven i dette formatet, tror det kunne fungert utmerket. Her har du mye å bygge videre på, i fortsettelsen kan du jo utdype noe mer, komme med konkrete forskag til hvordan kanalene kan utnyttes enda bedre, og om deter andre kanaler som kan ha verdi å bruke. Dette blir jo lettere når vi også i neste oppgave har sett mer på selve kommunikasjonen 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s